/ natur / "Vassressursane i verda er under aukande press, samtidig som me har fått meir ekstreme vassrelaterte farar."

FNs meteorologiorganisasjon fastslår at vasskrinsløpet svingar kraftigare enn før, med meir tørke og flaum. Utviklinga rammar lokalsamfunn og økonomi hardt.

Den ferske tilstandsrapporten frå Verdas meteorologiorganisasjon (WMO) om vassressursane i verda viser dei mange konsekvensane av for mykje eller for lite vatn. Rapporten peikar på dramatikken i at vasskrinsløpet har vorte meir uberekneleg og ekstremt.

– Vatn held oppe samfunna våre, driv økonomiane våre og forankrar økosystema våre. No ser me at vassressursane i verda er under aukande press, samtidig som me har fått meir ekstreme vassrelaterte farar, påpeikar WMOs generalsekretær Celeste Saulo.

Om lag 3,6 milliardar menneske har utilstrekkeleg tilgang til vatn minst éin månad i året, og dette er venta å auka til meir enn 5 milliardar innan 2050. Verda ligg langt under berekraftsmål 6 om vatn og sanitærforhold.

Varmast og våtast

Rapporten peikar på at fjoråret var det varmaste året som er registrert, med tørke i Nord- og Sør-Amerika, Amazonasbassenget og det sørlege Afrika.

Det var våtare enn gjennomsnittet i Sentral- og Vest-Afrika, Victoriasjøen-bassenget i Afrika, Kasakhstan og Sør-Russland, Sentral-Europa, Pakistan og Nord-India, Sør-Iran og Nordaust-Kina.

For mykje og for lite vatn

Dei siste seks åra har berre om lag ein tredel av dei globale elvebassenga hatt normal vassføring samanlikna med gjennomsnittet for 1991–2020. Det betyr at to tredelar har for mykje eller for lite vatn – eit teikn på eit stadig meir uføreseieleg hydrologisk krinsløp.

Vassføringa låg klart under normalen i fleire viktige elvebasseng, mellom anna Amazonas, São Francisco, Paraná og Orinoco i Sør-Amerika, og dessutan Zambezi, Limpopo, Okavango og Orange i det sørlege Afrika.

Vestafrikanske basseng som Senegal, Niger, Tsjadsjøen og Volta opplevde derimot omfattande flaum.

I Sentral-Europa og delar av Asia var vassføringa i perioden over normalen, noko som fylte opp store basseng som Donau, Ganges, Godavari og Indus.

Blir påverka av varme

Nesten alle av dei 75 utvalde store innsjøane globalt hadde temperaturar over eller langt over normalen i juli, og varmen påverka vasskvaliteten negativt.

Utviklinga når det gjaldt tilsig til magasin, grunnvatn, jordfukt og fordamping viste tydelege regionale forskjellar. Våtare område, som delar av Europa og India, fekk påfyll. I delar av Afrika, Amerika og Australia var det vedvarande underskot.

For stort uttak av grunnvatn var framleis eit problem i nokre område. For stort uttak reduserer den framtidige tilgangen på vatn for lokalsamfunn og økosystem, og legg ytterlegare press på vassressursane i verda.

Berre 38 prosent av 37.406 brønnar i dei 47 landa som sende inn grunnvassdata, hadde normale nivå – resten var for høge eller for låge.

Isbrear tapar seg

2024 var det tredje året på rad som er registrert med omfattande istap i alle isbredekte område. Tapet svarer til ei enorm isblokk: 7 kilometer høg, 7 km breitt og 7 km djup – eller nok vatn til å fylla 180 millionar olympiske symjebasseng.

Denne mengda smeltevatn aukar det globale havnivået med omtrent 1,2 millimeter i løpet av eitt år, noko som bidreg til flaumrisiko for fleire hundre millionar menneske som bur i kystsoner.

Rekordstore istap skjedde i Skandinavia, Svalbard og Nord-Asia, medan nokre regionar som canadisk Arktis og Grønlands periferi opplevde meir moderate tap. Nærare tropane mista colombianske isbrear 5 prosent i 2024.

Ekstreme hendingar

Afrikas tropiske sone opplevde uvanleg kraftig nedbør i 2024 samanlikna med historiske normer. Nedbøren førte til rundt 2500 dødsfall. Dessutan vart rundt fire millionar menneske fordrivne.

Europa opplevde sin mest omfattande flaum sidan 2013, og ein tredel av elvenettverket oversteig høge flaumtersklar.

Asia og Stillehavet vart ramma av rekordstor nedbør og tropiske syklonar, noko som resulterte i over 1000 dødsfall.

Brasil opplevde også ekstreme hendingar, som katastrofale flaumar i den sørlege delen av landet som tok 183 liv og eit framhald av tørken i Amazonasbassenget i 2023, som ramma 59 prosent av territoriet i landet.

(©NPK)