Forsiden
17.09.2025 09:41
Meteorologane med gledeleg melding: Ozonholet krympa i fjor takka vere tiltak over mange år
Ozonholet over jorda krympa i 2024 og er på veg til å bli heilt borte innan midten av hundreåret, fastslår FNs meteorologiorganisasjon (WMO).
Holet er mindre enn i perioden 2020–2023 og også mindre enn gjennomsnittet for perioden mellom 1990 og 2020, opplyser WMO tysdag.
Ifølgje WMO kjem dette delvis av naturlege atmosfæriske fenomen som fører til årlege svingingar. Men den avgjerande faktoren er ifølgje WMO reduksjonen i bruk av stoff som reduserer ozonlaget, og som tidlegare vart brukte i sprayboksar, kjølevæske, brannsløkkingsapparat og ei lang rekke andre produkt.
Ozonholet over Antarktis vart oppdaga i 1985. Same år vart Wien-konvensjonen vedteken. Berre to år seinare vart landa i verda samde om Montreal-protokollen, ein avtale der medlemslanda i FN forplikta seg til å redusere utslepp som er skadelege for ozonlaget.
FNs generalsekretær António Guterres meiner framgangen viser kva landa i verda kan få til når dei samarbeider og lyttar til vitskapen.
– Wien-konvensjonen og Montreal-protokollen vart ein milepæl for multilateralt samarbeid. I dag er ozonlaget i ferd med å bli lækt. Denne bragda minner oss om at når nasjonar lyttar til åtvaringane frå vitskapen, er framgang mogleg, seier han.
Uttalen vart gitt i samband med at FN markerer den internasjonale dagen for bevaring av ozonlaget 16. september.
Ifølgje WMO har tiltaka som er sett i verk som følgje av Montrealprotokollen ført til at over 99 prosent av ozonnedbrytande stoff – blant dei klorfluorkarbon (KFK) – er fasa ut.
– Det har resultert i at ozonlaget ligg an til å vere tilbake på 1980-nivå innan midten av dette hundreåret, skriv WMO.
I ein analyse frå 2022 reknar ein med at ei full tilbakestilling kan oppnåast over Arktis innan 2045 og over Antarktis innan 2066.
Ozonlaget er 10–50 kilometer over jordoverflata og vernar jorda mot ultrafiolette strålar. Dei kan gi hudkreft og generelt øydeleggje mykje liv på jorda.
Målingar gjort av Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) viser at ozonlaget over Arktis i fjor var på sitt tjukkaste sidan 1980.
– Den samla målinga for 2024 viste at ozonlaget har nådd det høgaste nivået sidan 1980, seier ozonforskaren Helge Jønch-Sørensen til nyheitsbyrået Ritzau.
Han understrekar at viss ozonlaget hadde vorte borte, ville det fått katastrofale følgjer over heile verda.
– Det ville gi skadar på hud og auge. Plante- og dyrelivet ville heller ikkje kunne overleve slik vi kjenner det i dag, seier den danske klimaforskaren.
På 1980-talet var ozonlaget i ferd med å bli øydelagt som følgje av store utslepp av KFK-gassar, som sidan 1950-åra hadde vorte brukte i alt frå kjøleskap til sprayboksar.
Etter at utfasinga vart nedfelt i Montrealavtalen i 1987, har konsentrasjonen av KFK-gass i atmosfæren vorte redusert med 99 prosent.
(©NPK)