Forsiden
14.03.2025 10:34
NYE JOBBTANKAR: Det er forska på eldrebølgja i arbeidslivet, og det er naudsynt med nye tankar, meiner forskarane.
Auka pensjonsalder betyr at mange berre er halvvegs i karrieren når dei fyller 50, påpeikar forskarar. NHO ser for seg nye yrke der folk vil ha seinkarrieren sin.
Lågare befolkningsvekst og lengre levealder vil gi ei forskyving i alderssamansetninga i samfunnet.
– Dette gjer at vi må tenkje annleis om arbeidslivet, seier professor Andreas Norgår Thon ved Høyskolen Kristiania.
Saman med førstelektor Göran Roos peiker han i ein ny forskingsrapport, på at vi i Noreg ikkje har dette like høgt på agendaen som bedrifter i Europa.
Fram mot 2050 vil talet på folk over 74 år auke med 61 prosent. Dagens arbeidsføre aldersgruppe mellom 18 og 66 år vil berre vekse med tre prosent, mens befolkninga mellom 67 og 74 år vil auke med 17 prosent.
Med pensjonsavtalen som sju av dei ni stortingspartia blei einige om i fjor vil arbeidslivet i framtida bestå av folk frå 18 til 72 år.
7Hqy-s – Når vi blir 60 får vi ei ekstra ferieveke. Eg er ikkje heilt der endå, men eg treng ikkje det. Det eg treng er utvikling, ikkje avvikling, seier professor Andreas Norgår Thon ved Høyskolen Kristiania. Foto: Kristiania / NPK Bilete: O4uBPGAg82Y Det er meir aldring i regionane enn det er i urbane strøk. Det betyr mykje for kva slags bedrifter og arbeidsgivarar som er der, seier administrerande direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn. Foto: Vidar Ruud / NTB / NPK
Administrerande direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, er ikkje uroa for at det skal mangle på jobbar for den eldre garden.
– Innanfor teneste og handel kan ein jobbe kor som helst i landet, seier ho.
Å jobbe som bussjåfør er den typiske seinkarrieren for folk i dag, ifølgje NHO. Kaltenborn trur teknologi vil føre dei som skal stå lengre i arbeidslivet inn i nye jobbar.
– Robotisering, automatisering, auka netthandel, kundesenter som kan vere andre plassar enn butikken. Desse tinga vil endre på kor ein kan ha heimekontor og kva slags yrke som er meir fleksible.
Stortingsrepresentant for Arbeidarpartiet og medlem av arbeids- og sosialkomiteen, Anette Trettebergstuen, trur ikkje vi er førebudd på den såkalla eldrebølgja.
– Vi har snakka om denne tematikken så lenge eg har vore politikar, men løysingane har ikkje komme på alle felt endå, seier ho.
Trettebergstuen meiner det er ei samfunnssjuke at det er det unge og virile som er ettertrakta i arbeidsmarknaden.
– At vi framleis kallar det for eldrebølgja, som om det kjem ei flodbølgje skyljande innover oss høyrest ikkje spesielt hyggeleg ut.
I rapporten sin gir dei to forskarane fleire råd til korleis både styresmaktene, arbeidsgivarane og dei tilsette skal møte den nye alderssamansettinga i samfunnet.
– Det eg treng er utvikling, ikkje avvikling, seier Thon.
Han peiker på at norske særtiltak for seniorarbeidarar i stor grad handlar om å støtte dei til å gjere jobben sin, ikkje om å utvikle ny kompetanse.
Trass i at vi er på veg inn i eit arbeidsliv beståande av 4–5 av dei mykje omtalte generasjonane, vil ikkje forskarane ha for stor merksemd på det.
– Generasjon Z er kjend for å vere veldig opptatte av fleksibilitet. Eg kjenner mange på min alder også som er opptatte av fleksibilitet. Forskjellane innanfor kvar generasjon er større enn likskapane, seier Thon.
For Kaltenborn er det viktigaste insentivet at det lønnar seg å jobbe lengre. Ho vil blant anna ha lågare skattar på lågare lønningar.
– Viss vi skal ha skattefrådrag på alt som er bra hadde vi ikkje hatt skatteinntekter i dette landet, svarer Trettebergstuen til det.
Ho drar fram kompetanseutvalet, som skal levere rapporten sin i år, og arbeidslinjemeldinga til regjeringa som gode tiltak.
– Det handlar i stor grad om kompetanse og livslaup. Bestefaren min gjorde det same til han var 83 år, mens søstera mi på 41 år har skifta jobb 8 gongar, fortel stortingsrepresentanten.(©NPK)