Forsiden

I løpet av bare noen få minutter blåser et titalls trær overende rett i veikanten. I både for- og baksete stiger frykten.

  • Da black friday rammet Valdres: Bli med Sverre Bjørnholt på utenfor-nettet-opplevelsen da vestlandsstormene feiet over Østlandet.
  • «Jeg kan jo bare vipse!», sier jeg.

Kjøpmannen ser på meg med stor forundring og jeg ser at den håpløse situasjonen fyker rundt i hodet hans: «Hvor teit er du? Kanskje ikke annet å vente av en Norrøna-kledd mann fra hovedstaden? Skal jeg gi han sjansen til å handle på krita, eller skal han få svi…». 

La meg spole tilbake. Det var en fredag her forleden. Skulle på hytta for å rydde litt. En nødvendig tur for å bli kvitt overflødigheter som heller burde parkeres på miljøstasjonen. Den endte helt i svart. Eller jeg kan kanskje si at Black Friday kom tidlig til Valdres i år..

Joda, det var meldt sterk vind og meteorologene antydet at det gikk mot en helg for innendørsaktiviteter. Men pytt: De har jo bommet før. Og vi skulle jo kjøre på E16. Selv Filefjell er jo vanligvis åpen selv når det stormer som verst.

Riktignok traff en vindkule oss på Sollihøgda, men stemningen var ellers god både i for- og baksetet. Klarte fint Ringerike litt over fartsgrensen. Men vi fikk et lite forvarsel da vi i god fart passerte en trailer som tydeligvis hadde måttet bråbremse på grunn av et tre som hadde lagt seg i motsatt kjørefelt.

Det var jo på den andre siden av veien så kanskje var det ikke så mye å bry seg om. Men jeg, altså sjåføren, begynte å feste blikket mer mot skogen. Her og der sto trærne i kraftig bevegelse. Så roet det seg litt, men før det kom en ny kule. Stemningen i  bilen var fortsatt munter og som sjåfør holdt jeg de faretruende, meteorologiske observasjonene for meg selv.

  • SÅ VAR DET BOM STOPP!

Ikke langt oppe i Begnadalen var det et eller annet som hadde skjedd. En lang rekke av baklys glitret i det fallende ettermiddagslyset. Noe hadde skjedd der fremme.

«Kanskje en kollisjon», sier jeg. «Vi må være tålmodig».

«Pappa, pappa..det henger et tre over ledningen». melder ungdommen i baksetet som gjør observasjoner på begge sider av veien.

«Oj, der blåste et tre i bakken. Synes dette virker skummelt»

Så i løpet av bare noen få minutter blåser et titalls trær overende rett i veikanten. I både for- og baksete stiger frykten. Ingen av oss ønsker å få tungt vindfall deisende over bilen. Andre sjåfører vrenger bilen ut av køen og kjører sørover igjen. Det samme gjør vi. Nå er det tid for et kort familieråd et trygt sted.

Det googles og diskuteres. La oss komme oss vekk fra det vi oppfatter som stormens senter. Langs veien ned nordenden av Sperillen ligger trær strødd. Vi tar veien mot Dokka på Hadeland. Målet er fortsatt hytta på Tyin. 

Nå puster vi ut. Her beveger trærne seg bedagelig i svak vind. Men langs vestsiden av Randsfjorden kommer det nye vindkast. Bare hundene meter fra veien mot Fagernes står det kø igjen og der framme ser vi blålys fra en politibil. Sjåfører som har tatt seg en tur framover i blåsten melder at det ligger flere trær på tvers av veien og det vil ta timer før stedet er ryddet.

En  ny U-sving og vi forsøker oss på en bygdevei videre nordover. Bare 500 meter lenger fram ligger trær strødd over veien, så det er bare å snu igjen.

Vi sporer opp nye veier. Litt tilbake, så over en bru, nye trær i veikanten, novembermørket er forlengst kommet og vi finner hovedveien. Der blir det slalåmkjøring for å ungå trær i veien. Strømmen er gått og enkelte steder er det ikke mobildekning. 

Bare halve Fagernes har strøm. Det er ikke mulig å få mobilkontakt med folk på bestemmelsesstedet. Og en sjåfør sier at det ikke er mulig å komme fram uten å ha motorsag. Så vi resignerer og parkerer ved nærmeste overnattingssted.

  • Dette ble altså den svarte fredagen i Valdres. Men det var egentlig ikke slutt med det.

I dagslyset lørdag fortsatte vi enda en time med slalåmkjøring forbi trefall i store mengder. Men vi kom fram. Der var det ingen mobildekning, men heldigvis strøm. Det var her vi støtte på problemet med kjøp av varer og betale. Butikkens kassaapparat fikk ikke kontakt med omverden.  Det gjorde heller ikke jeg, som sto der dum med både betalingskort og vippse-klar mobil. Og vi fikk ikke kontakt med folk vi hadde avtaler med. I drøye to døgn var vi uten mobil-kontakt. Vi måtte kjøre langt inn på Filefjell for å melde til «hjemmebanen» at vi tross problemene var kommet fram i god behold og at vi nok ville klare å følge planen, selv om det sikkert vil ta sin tid. Og vi fikk handle på krita. Takk for det.

I ettertid har vi gjort oss noen tanker om hvor sårbart samfunnet kan være, selv i 2021, når værgudene får overtaket. Og det blir sikkert ikke siste gang at orkanen fester grep.

Nødnettet lå nede, flere steder i to-tre døgn. Mobilnettet fikk seg en skikkelig trøkk. På vårt sted var det nede  godt over 40 timer. Et annet viktig element i denne nødsituasjonen var jo at DAB-radioen ikke fungerte. I to døgn var vi uten kunnskap om hva som skjedde i landet og verden forøvrig. 

Ambulanser og politi måtte kjøre patrulje med blålys på i håp om å fange opp syke og andre som trengte umiddelbar assistanse. Mange steder var strømmen borte i tre-fire døgn. Oppryddingen etter orkanens herjinger vil ta lang tid.

  • Så er det å håpe at ansvarlig myndighet tar en skikkelig gjennomgang av konsekvensene da en reell black friday traff Valdres og Østlandet. Det er ikke bare vestlandsorkaner som kan ramme oss og lamslå samfunnet.