Forsiden

:FJERN-SYN: "Sterke krefter som lyst og begjær har sin egen vilje, og de trives ikke så godt med trygghet."

:FJERN-SYN: "Sterke krefter som lyst og begjær har sin egen vilje, og de trives ikke så godt med trygghet."

Bodil Fuhr med sitt barnebarn. Det kan utløse den storartede følelsen, skriver hun.  Foto: Privat.

  • Elsk mye og behold fatningen, skriver Bodil Fuhr.

Bodil Fuhr

Elsk Mye! Klarere og med større ballast kan det neppe sies. Uttalelsen kom nemlig via NRK her om dagen, fra professor Ira Haraldsen, spesialist i både psykiatri og nevrologi. Nå leder hun AI-Mind prosjektet - en europeisk kartlegging av demens i den hensikt å komme den i forkjøpet. Og i følge Haraldsen er altså kjærlighet det fremste våpenet.

Kjærlighet. Denne storartede følelsen kan jo utløses av alt fra pludrende barnebarn til logrende hundehvalper for de som er litt tilårskomne. Parforholdet har ofte stagnert i en rutine eller rett og slett havarert. Men når en kvinne med Ira Haraldsens myke stemme sier Elsk mye!  kan man lett få følelsen av at det er den fysiske kjærligheten det handler om.

De Gamle er Eldst

Og dette bokåret forsterkes følelsen av enda flere av landets kloke og godt voksne kvinner. Gjennom lange liv har psykologene Sissel Gran, Siri Gullestad og Fanny Duckert forsøksvis bøtet på menneskenes skrøpelighet i parforhold. Som oftest ved å bevisstgjøre måten man knytter seg til andre mennesker på, hvordan en finner trygghet i den aller nærmeste parrelasjonen. Såkalt Tilknytningsteori har dominert psykologifaget siden den ble lansert på 60-tallet. Kort sagt: Om den følelsesmessige intimiteten er på stell, vil den fysiske kjærligheten også være det.

Problemet er bare at sterke krefter som lyst og begjær har sin egen vilje, og de trives ikke så godt med trygghet. Utroskapsstatistikken verden over tyder på at folk vil ha både Trygghet og Spenning. Men lar det seg kombinere, spør de kvinnelige ekspertene.

Kjøttets higen

Først ute var parterapeut Sissel Gran med boken  Men størst av alt er begjæret med undertittel Kjøttets higen i liv og litteratur.

Man må være Sissel Gran for å skrive en slik tittel og levere på den. I et jafs av en bok suger hun meg inn som om det gjaldt livet. Og det gjør det jo, for trygghet er vel og bra, men det er i lysten og begjæret at vitaliteten virkelig utfolder seg. Gjerne med katastrofale utfall.

Et problematiske anliggende, skriver den erfarne psykoterapeuten, professor emerita Siri Erika Gullestad. Hun har foretatt et dypdykk i grunnene til at driftslivet og kjærlighetslivet vårt kolliderer i den ferske boken Å begjære den du elsker.

 

Også en hund kan utløse følelsen av kjærlighet, konstaterer Bodil Fuhr.

 

Rørende innsikt

Selv om Gullestad understreker at dette ikke er en såkalt selvhjelpsbok, er det like fullt en undersøkelse i hva som skal til for at det skal bli lettere å elske den en begjærer og begjære den en elsker.

Gullestad er akademiker til fingerspissene og boken hennes er forbilledlig saklig om noe så usaklig som seksualitet og følelser. Det er via hennes bok jeg får et slags grep om min visstnok kulturdefinerte såkalte Psykoseksualitet -  menneskets søken etter lyst - en medfødt drift som kommer til uttrykk som begjær.

Og det er i bokens første del om våre grunnleggende, menneskelige behov - trangen til å bli sett, samt redselen for å bli avvist - at jeg røres av denne menneskevarme terapeutens kloke blikk. Og drives fremover av hennes omsorgsfulle gjenfortelling av det tragiske menneskelige premiss; mennesket vil alltid lengte etter noe en aldri kan få igjen; nemlig den paradisiske symbiosen med mor.

Vivez l'amour!

I siste del av boken sneiser Gullestad så vidt innom muligheten for lystbetont(!) sex i det trygge parforholdet; man må rett og slett ta fantasien til hjelp. Og kanskje legge noen hindringer i veien.

Skulle det gå riktig galt, er det aldri for sent å begynne på nytt. I følge forfatteren av boken Flørt, professor emerita Fanny Duckert, møter hun en særlig glødende interesse for boken på seniorsentre og pensjonistuniversiteter. Mange har tydeligvis skjønt det allerede:

Det er kjærlighet, i alle dens fasonger og sjatteringer, som gjelder om du vil holde demensen i sjakk! Forelskelser - tidligere omtalt som midlertidig galskap - kan rett og slett virke motsatt hos de over seksti.