Forsiden

:FJERN-SYN: "Jeg har oppsøkt kaninhullet aktivt, jeg har klatret målbevisst ned og like målbevisst opp igjen."

  • Bli med Morten Myrstad på en reise i kryptoverdenen!

 

  • Nylig fylte jeg 67. Og da har jeg vel tenkt å nye mitt otium eller å legge inn årene, tenker du kanskje. Men nei; det er ikke min plan. Det siste halve året har jeg gjort dypdykk i kryptoverdenen, for å forstå dette fenomenet. Og hvem vet, kanskje finner jeg her starten på min fjerde karriere?

 

Jeg har alltid vært en nysgjerrig sjel, men heldigvis godt rustet med en logisk og analytisk personlighet, med erfaring fra børs og finans, både som journalist og rådgiver. Jeg har også solide journalistiske verktøy, håndverk og metoder i ryggsekken. Likevel så er det flere enn én i mine omgivelser som har spurt eller kommentert: Har Morten nå ramlet ordentlig ned i kaninhullet?

 

  • Du må våge å oppsøke kaninhullet

 

Delvis er det riktig. Men - jeg har oppsøkt kaninhullet aktivt, jeg har klatret målbevisst ned og like målbevisst opp igjen. Og det tror jeg på, skal man prøve å forstå fenomener som blokk-kjeder, NFT-er, DeFi, web3 eller hva nå hver eneste nye kryptotrend kalles, ja så må man gjøre et alvorlig forsøk på å forstå det. Å stå utenfor, og kritisere, men med briller fra forrige århundres finans- og valutabriller, ja, det er ikke bare gammeldags, men kan også beskrives som en kombinasjon av fornektelse og latskap.

 

  • Krypto for kreative fellesskap

 

Hvordan begynte så min reise egen inn i kryptoverden? Jo, via social audio-plattformen Clubhouse. Nå har kanskje ikke Clubhouse vist seg å leve opp til snakkisen for noen måneder tilbake. Men min deltakelse, både som lytter og vert, gjorde bl.a. at jeg gjenoppdaget mange av de amerikanske sosiale medie-guruene fra 10-15 år tilbake. Og hvor hadde de nå snudd hodet sitt? Jo mot kryptoverdenen, men med en egen tilnærming, som en del av trender knyttet til «The Creative Economy». Og ennå mer spesifikt relatert til Rally.io, en plattform som profilerer seg som «krypto for kreative fellesskap».

 

  • Kreatører med kontroll over egen økonomi

 

Budskapet til Rally.io, og andre kryptoaktører med samme misjon, er at omsider er tiden inne for at kreatørene, skaperne, enten de er kunstnere, musikere, fortellere, gamere eller streamere, kan få SIN velfortjente del av verdiskapingen som de bidrar til. Musikerne er lei av knapper og glansbilder på Spotify, fortellere er lei av at algoritmene på Facebook gjør dem usynlig overfor sine fans, med mindre man betaler dyrt i form av annonser. Og tilsvarende er malere, fotografer og videoprodusenter lei av at trafikken på Instagram, TikTok og YouTube domineres av de som evner å sjokkere mest eller som spiller best på våre mer primitive menneskelige egenskaper. Selvsagt finnes det unntak, men hovedmønsteret er: Kreatørene lever på lånt mark, og har ingen reell påvirkning på sin egen synlighet eller relasjon til egne fans.

 

  • Kreatører med sin egen valuta

 

Hva kan så plattformer som Rally.io tilby kreatørene? Jo her kan skaperne lansere sin egen valuta, sin egen Coin, som de kan tilby til sine fans, og som det er mulig å gjøre om til tjenester og opplevelser, enten det er konsertbilletter, tilgang til egne VIP-rom på streamingplattformen Twitch eller det sosiale chatnettverket Discord, handelsvarer som T-skjorter, caps etc. etc. Det er på mange måter bare fantasien som setter grenser for hva det er mulig å omsette en Creator Coin til.

 

Per nå har over 200 artister fra alle tenkelige genre, som malere, musikere, forfattere og streamere, lansert sin egen kreatør-coin på Rally.io. Og titusener av fans har gått om bord på Rally.io, ikke bare for å kjøpe Coins, varer og tjenester, men også for å få tilgang til rewards, eller utbytte, som Rally-plattformen ukentlig deler ut til de som velger å være lojale og holde på sine Creator Coins. Hvor det bare på ett år allerede er delt ut rewards verdt over 58 millioner dollar.

 

  • Bitcoin er fortsatt kongen

 

Hvor gikk så veien videre, fra Rally.io? Jo jeg måtte prøve å finne ut, hvordan er en plattform som Rally.io mulig? Det viser seg at Rally.io er en såkalt «sidechain», som er bygget på Ethereum. Ethereum (som vi kommer tilbake til) er sammen med Bitcoin de to store «mainchain», som også omsettes mest i markedet, via sine coins, ETH (for Ethereum) og BTC (for Bitcoin).

 

Fortsatt er Bitcoin «kongen i kryptoverden», både som bjellesau, som volumleder når det gjelder eierskap og markedsstørrelse ( trillion USD av et totalt kryptovolum på 2 trillion USD), og som referanseramme - for folk innenfor og utenfor kryptoverden. En av mine kilder til å forstå Bitvcoin har vært Michael Saylor. Saylor er CEO i det børsnoterte selskapet analyseselskaper MicroStrategy, men har blitt mer kjent som Bitcoin-evangelist, bl.a. fordi han og MicroStrategy har plassert så godt som det selskapet har av overskuddslikviditet i Bitcoin. I Norge er det foreløpig kun Aker som har gjort det samme, etter at selskapet i vår plasserte 500 millioner NOK i krypto-aktiva.

 

  • Trosretninger innenfor krypto

 

Saylor er også en såkalt «Bitcoin-maksimalist» (jada, det eksisterer mangfoldige trosretninger innenfor kryptoverdenen, på samme måte som det finnes tros- og mistro-retninger utenfor). Det finnes nemlig hundrevis av kryptobørser, 5.-6.000 ulike coins og tusenvis av NFT-prosjekter (mer om det siden). Men det Saylor gjør, som er bra, er at han deler rikt av sin kunnskap og også deltar i debatter med krypto-skeptikere. Der Saylor er på sitt sterkeste er når han spør, hvordan er det mulig at noen bekymrer seg over 1-2 trillioner i kryptoverdenen, når amerikanske politikere nærmest i løpet av noen minutter øker det amerikanske budsjettunderskuddet med flere trillioner, og parallelt trykker opp uendelig nye dollar og over tid øker pengemengden med flere titalls prosenter. Saylor mener at Bitcoin ikke bare er et mye bedre alternativ til å spare enn både gull, sølv og amerikanske dollar, men at Bitcoin er en «hedge» mot inflasjon og sentralbanker som stadig trykker opp nye penger for å finansiere sine budsjettunderskudd.

 

  • På leting etter nye brukercaser

 

Jeg er dog ingen makroanalytiker, så et øyeblikk forlater jeg debatten mellom Bitcoin, gull, inflasjon og amerikanske budsjettunderskudd. Og prøver å finne et svar på det neste spørsmålet nykommere i kryptoverden gjerne stiller seg: Jada, jeg forstår at Bitcoin kan være en sparemodell, bl.a. fordi det er begrenset hvor mange Bitcoins som vil bli tilgjengelig (21 millioner for å være eksakt). Men hva ellers løser Bitcoin, Ethereum og den underliggende teknologien, blokkjeder, egentlig?

 

Hvis jeg hadde hengt med på krypto-toget som for alvor tok av i fjor, i 2020, så hadde jeg trolig svart at den største, nye nytteverdien ligger i desentralisert finans (=DeFi). Hvis du har lånt penger og vært avhengig av dyr forbruksfinansiering, med renter på både 10, 15 og 20 prosent, eller satt penger inn i banken, med tilnærmet negativ rente, ja så kan du for alvor forstå folks motivasjon for å søke etter alternativer. Og det har de funnet i desentralisert finans, hvor det i prinsippet ikke finnes noen mellommenn som tar storparten av profitten. Men ved hjelp av såkalte intelligente kontrakter så kan det inngås en låneavtale direkte mellom en långiver og en låntager, og begge kan på toppen av det hele være anonyme.

 

  • Desentralisert Finans utfordrer tradisjonell finans

 

Låneavtaler er bare én av mange finans- og pengemodeller som DeFi-aktørene nå adopterer fra tradisjonell finans, ja til og med fra mer moderne Fintech-selskaper. Men det har generert en enorm vekst, hvor det nå antas å være over 80 milliarder dollar på balansen til ulike DeFi-aktører. Og beløpet vokser for hver dag.

 

Finnes det fortsatt risikoer i dette markedet? You bet. Derfor finnes det også krypto-baserte finansaktører som legger et ekstra lag av sikkerhet og autentisering på toppen av sine løsninger og tilbud. Men er budskapet, om å kunne inngå finans- og pengeavtaler uten dyre mellommenn og mellomledd, fortsatt attraktivt? Ja, så absolutt! Og er denne muligheten en trussel mot tradisjonelle finansaktører, ja til og med mot tradisjonelle reguleringsmyndigheter? Derfor mener mange at den største risikoen knyttet til DeFi er hvilke reguleringer som myndighetene etter hvert vil komme med.

 

  • Krypto ikke lenger bare en valuta

 

Her fortsetter forsåvidt historien om Ethereum, en av de to dominerende blokkjedene - og kryptovalutaene. Rett og slett fordi Ethereum har vist seg å være en plattform som ikke bare gjør det mulig å omsette en valuta (=ETH), men også at det er mulig å utvikle ny funksjonalitet på toppen av Ethereum-blokkjeden. Dette kan være finansapper (ref DeFi), men det kan også være spill, sosiale nettverk, rekrutteringsløsninger, enterprise løsninger, ja i prinsippet alle typer applikasjoner som vi kjenner fra vår nåværende verden bestående av Google, Facebook, Amazon etc. Igjen er fraværet av dominerende og monopolistorienterte mellommenn noe av det mest attraktive ved denne nye kryptoverdenen. Ja, noen vil også hevde at slike nye krypto-baserte applikasjoner også bør forvaltes av en ny type organisasjoner, såkalte DAOs (Decentralized Autonomous Organzations), som vel mest lar seg sammenligne med gode gammeldagse kooperativer.

 

  • Programmerbare kjeder og penger

 

Programmerbare blokkjeder. Programmerbare penger. Her må vi virkelig ta spranget over fra finans- til teknologiverden. Ikke nødvendigvis på frontendsiden, men absolutt på backend, hvor vi ikke lenger snakker om databaser, men om blokkjeder. Kravet til autentisering er unikt, og eies ikke av en databaseeier men forvaltes av et helt åpent og transparent nettverk. Ja, jeg hører det selv, når jeg skal forsøke å forklare det, at når det gjelder blokkjedeteknologien, der har jeg fortsatt en lærekurve å gå.

 

Men det jeg kan forstå, og se, er at tusenvis av applikasjoner nå lanseres på løpende bånd, basert på blokkjedeteknologi og en kobling til en kryptovaluta. Fortsatt dominerer Ethereum,  men Bitcoin er nå blitt mer konkurransedyktig ved at det er laget et mindre komplekst og mindre energikrevende «lag» på toppen av Bitcoin, Lightning Network, som kan brukes til å programmere apper. Og etter hvert finnes det også mange konkurrenter til plattformer basert på Bitcoin og Ethereum, eksempelvis Solana, som hevder at deres blokkjedeteknologi er både raskere, billigere og mer brukervennlig enn Bitcoin og Ethereum.

 

  • Digital NFT-kunst tar av

 

Mens DeFi var det skinnende kryptoobjektet i 2020, så er det i 2021 NFT-er og særlig NFT-kunst som har fanget oppmerksomheten. NFT-er er såkalte Non fungible tokens, dvs. at de ikke lar seg kopiere, men finnes i unike eller nummererte eksemplarer, på samme måte som et grafisk trykk. Andre tokens, eksempelvis Bitcoin, Ethereum, Solana, Rally eller andre, er «fungible», dvs. de kan finnes i mange eksemplarer, på samme måte som vanlige mynter og sedler.

 

NFT-markedet har eksplodert i 2021, i to omganger, i vinter og nå på ettersommeren. Markedslederen så langt er OpenSea som bare i august 2021 omsatte for 3 milliarder USD i NFT-kunst. Men økende konkurranse er på vei, bl.a. fra krypto-børsen Coinbase, som nå har en venteliste på 1,5 millioner kunder på sin nye NFTsatsing, av sine totalt 64 millioner kunder.

 

  • NFT-potensiale langt utover digital kunst

 

Også i vanlige, norske medier kan man nå lese fortellinger om NFT-kunst som er omsatt for millioner av dollar, og kunstnere eller samlere som blir rike. Men det den vanlige leser gjerne ikke får med seg, er at NFT-er i prinsippet kan knyttes til hvilken som helst type aktiva, produkt eller tjeneste. Eksemplene er allerede mange, aksjer, eiendom, kunst, musikk, konserter, events, abonnementer etc etc. Det unike med NFT-er er at eierskapet bygger på en smart kontrakt, som igjen er programmert på en blokkjede som eksempelvis Ethereum. Også her tilbyr altså kryptoverden en mulighet til å inngå avtaler mellom en kjøper og en selger, en leietaker og en utleier, uten fordyrende mellommenn.

 

NFT-er også i ferd med å bli en identitet, både for personer, prosjekter, produkter og bedrifter, og sammenlignes med URL-er som vi kjenner fra webverdenen frem til nå. Sjekk eksempelvis ut Twitter, hvor mange brukere nå har byttet ut sin personlige profil. Twitter er også i gang med å teste ut både autentisering via NFT-er, og NFT-gallerier som kan vises på den enkeltes Twitter-profil.

 

  • Metaverse i en virtuell verden

 

Parallelt med at kryptovalutaer, DeFI og NFT-er har tatt av, har det blitt et forsterket fokus på metaverse. Jada, nok et uvanlig ord for de fleste. Metaverse er en online verden hvor vi etter hvert vil kunne leve store deler av våre liv i en virtuell verden, hvor vi kan spille, jobbe og kommunisere i virtuelle omgivelser. Historisk har begrepet metaverse gjerne vært relatert til hardware-baserte verktøy for å kunne oppleve Virtual Reality (VR) og Augmented Reality (AR), som eksempelvis Oculus fra Facebook. Men mer og mer beskrives nå metaverse uavhengig av hardware som VR-briller og kan oppleves både i 2D og via ordinære weblesere og mobile apper.

 

Også aktører som Facebook satser nå tungt på metaverse. Facebook har allerede 10.000 utviklere som jobber med VR og AR-teknologi, og har også nylig varslet rekruttering av 10.000 nye metaverse-medarbeidere innenfor EU. Ja, Facebook har til og med varslet at selskapet vil skifte navn for mer å reflektere satsingen på metaversel.

 

Andre advarer mot at Facebook ønsker å monopolisere metaverse, på samme måte som de har bygget sin markedsmakt innenfor sosiale medier.

 

  • Gaming en bro til massemarkedet

 

Mange mener at spillbransjen er en av industriene som for alvor vil bringe krypto, NFT-er og metaverse ut til et mer allment publikum. Og det er flere grunner til det, bl.a. fenomenet «play-to-earn», hvor man ikke lenger spiller et dataspill alene for underholdningens skyld, men fordi det er en måte å tjene til livets opphold på. Eksempelvis har filippinske Axie Infinify, som støtter både bruk av krypto og NFT-er, eksplodert i interesse og har vært oppe i en daglig omsetning på 40 millioner dollar.

 

Det som gjør spillbransjen spesielt interessant, er at spilluniverset på mange måter er et metaverse i seg selv. I tillegg gjør kryptovalutaer og NFT-er det nå mulig å kjøpe og selge objekter inne i spillene, som igjen lar seg konvertere til mer omsettbare valutaer som Bitcoin, Ethereum og andre. Vi snakker altså ikke lenger om virtuelle valutaer som kun befinner seg inne i en spillverden, men om spill, spillpremier og spillvalutaer som en integrert del av en større digital økonomi.

 

  • Hva sa du - tokenisering?

 

I sentrum for mye av det som skjer nå, er tokens, både fungible (som en kryptocoin) og non-fungible (som en NFT).  Tokens er rett og slett betalingsmiddelet, en digital mynt, som gjør det mulig å omsette både virtuelle, digitale og fysiske produkter og tjenester. I flere bransjer er tokenisering i ferd med å bli et alternativ eller supplement til crowdfunding, unoterte aksjer og private plasseringer av eiendom.

 

Nye aktører vokser frem som tilbyr å «tokenisere» deres aktiva og gjøre dem både raskere, billigere og mer tilgjengelig for investorer enn ordinære aksjer eller obligasjoner. Dette skjer også i Skandinavia, men hvor større prosjekter foreløpig kun er tilgjengelig for formuende personer, bl.a. på grunn av regelverk innenfor EU som MIFID. Mens mindre aktører foreløpig mest har fokusert på NFT-kunst.

 

Vi tror imidlertid at tokenisering kommer til å gjøre sitt inntog i bransje etter bransje, i aktivaklasse etter aktivaklasse. Rett og slett fordi det gjør investeringsmuligheter mer tilgjengelig, ikke minst for en ny generasjon av investorer som er vokst opp med internettet og som ikke aksepterer at de gode investeringsmulighetene bare er til for de få og de rike.

 

  • dCommerce et alternativ til eCommerce

 

Den foreløpig siste sektoren jeg har dukket ned i, er dcommerce. Neida, jeg mener ikke ecommerce, men commerce basert på en desentral forretningsmodell. En av de ledende aktørene innenfor dette området er britiske Boson. Men til forskjell fra aktører som Amazon akter ikke Boson å bygge opp en plattform, men en protokoll som alle aktører innenfor digital og virtuell handel kan ta i bruk.

 

Boson ønsker å bidra til å bygge en infrastruktur for dcommerce, hvor både brands, leverandører og kunder fritt kan kjøpe og selge, på den plattformen de måtte foretrekke.

 

I sentrum for Boson sin protokoll står tokens, ja to typer tokens: En «thing token» som representerer selve produktet og en «commitment token» som representerer vilkårene mellom en kjøper og en selger. Tilsammen gjør «thing tokens» og «commitment token» en digital handel mulig, uten å være avhengig av en plattform eller av et dyrt mellomledd.

 

  • Kollektiv bootstrapping

 

Boson ser seg selv som en disruptor, ikke bare i forhold til aktører som Amazon, Salesforce og andre. Boson ser også potensialet for at startups kan ta i bruk tokens som et alternativ til crowdsourcing og venture finansiering. Det som da skjer er at startupen bygger et fellesskap av fans og token-investorer, lenge før produktet er ferdig utviklet. Tilhengerne kan da kjøpe tokens i startupen, kun på grunnlag av en konseptbeskrivelse, informasjon om gründerne eller basert på et Minimum Viable Product (MVP), og så blir med på en verdiutvikling underveis.

 

En slik måte å bruke tokens på, kan kanskje beskrives som en kollektiv bootstrapping, hvor ikke bare gründere finansierer en oppstart gjennom timer, men også fans er med og skaper interesse for startupen, rett og slett fordi de har en eierinteresse i oppstarten. Startupen kan dermed skyte fart, mye hurtigere enn en startup som må bruke mange timer til hemmelig utvikling og utallige venture-presentasjoner før de har noe å vise til.

 

Mange mener at dette er forklaringen på at mange NTF-prosjekter har klart å bygge store communities med høy NFT-omsetning: De beste av dem rett og slett er morgendagens startups og morgendagens brands. De har bare snudd rekkefølgen på hodet, de bygger kunderelasjonene først, i form av et community som har en felles visjon og en felles valuta å samle seg rundt.

 

  • En ny verden av blokkjeder

 

For en nykommer i kryptoverdenen er det på ingen måte enkelt å navigere. Hvis du er en forbruker eller investor, hvordan skal du klare å forholde deg til en verden av blokkjeder og -valutaer, som hver og en opptrer som en silo? Og hvis du er en startup, på jakt etter nye investorer, hvor og hvordan skal du lansere din valuta, selv om du kan utstede din egen coin?

 

Det jeg, som en utenforstående, som en bruker, som observatør, kan håpe på, er at vi vil bevege oss mot en verden med standarder og åpne API-er, hvor det er mulig å konvertere valutaer på kryss og tvers av plattformer, og tilsvarende tilby applikasjoner til brukerne, uavhengig av hvilken plattform de opprinnelig ble utviklet på. Ja, selvsagt har denne fremtidige verden også et navn, «multichain». Men for å si det på en annen måte? Hvem husker i dag at til og med epost en gang i tiden var begrenset av konkurrerende protokoller? Men kanskje blir 2022 året hvor multichains og sømløs handel på tvers av plattformer og valutaer kan bli en realitet?

 

  • Alternativ til Web1 og Web2

 

Det store skiftet innen kryptoverdenen som nå skjer, er altså at krypto er programmerbar og åpner for en rekke nye produkter og tjenester. Men når kryptoverden ikke lenger kun handler om handel med kryptovalutaer, hva skal man så kalle det som skjer? Det ser ut til at mange nå samler seg om begrepet web3, som en slags overbygning både på blokkjedeteknologi, kryptovalutaer, DeFi, metaverse, NFT-er, tokenisering, dcommerce og andre anvendelsesområder som måtte komme.

 

Web1 var den første bølgen av internetteknologier, hvor vi alle trodde på friheten og valgmulighetene som lå til rette for oss som individer, eksempelvis når det gjaldt brukergenerert innhold (ref blogging) og demokratisk utveksling av meninger med andre. Web2 representerer fremveksten av plattformer innen sosiale medier (Facebook), søk (Google), ehandel (Amazon) og delingsøkonomien (Airbnb, Uber etc). Til å begynne med tilbud disse høy tilgang til nye tjenester, bl.a. via skyen og mobil, men de har alle etter hvert utviklet seg til tilnærmede monopoler.

 

  • Web3 - ny digital transformasjon på vei

 

Derfor er det nå mange som setter sin lit til Web3. Web3 tilbyr et alternativ og supplement til web2, bl.a. på tre områder: Teknologien er tilgjengelig for alle, basert på blokkjedeteknologi, ikke basert på databaser og algoritmer. Økosystemene er desentrale, basert på tillit mellom mange aktører, og ikke sentralisert av en eller få aktører. Og organisasjonsformen ser mer og mer ut til å bli en slags kooperativer (DAO = Decentralized Authorized Organizations), som er styrt av brukerne selv, men som også samarbeider åpent på tvers med andre tilsvarende organisasjoner.

 

Naturlig nok er det disse desentrale og selvstyrte kvalitetene som oppleves som truende av monopolistene. Dermed gjenstår spørsmålet: Vil web3 leve opp til sitt løfte, eller bli monopolisert av de større aktørene, som web2 ble det?

 

  • Reisen i kryptoverden fortsetter

 

Hvor går så reisen videre? Ja, jeg kom meg opp av kaninhullet. Med et syn og et overblikk som gir mening både til den fysiske verden og til den nye virtuelle verdenen, vil jeg mene. Det jeg er overbevist om er at krypto-kritikere som bare står utenfor og ser på krypto som et spekulativt spill, eller som har forbud av kryptovalutaer som en slags instinktiv reaksjon, ja de risikerer å stå utenfor en av tidenes største digitale omstilling, som til og med radikalt kan transformere deres egen bransje eller jobb. Kanskje til og med oppleve deres Kodak-moment, i en fremtid hvor de blir irrelevante?

 

Du behøver slett ikke å starte din reise i kryptoverdenen på samme sted som meg, med den kreative økonomien. Plukk ut en bransje du jobber i, er kjent med eller interessert i, enten det er underholdning, finans, eiendom, shipping, ehandel, retail eller hva det måtte være. Og spør deg selv hvordan vil blokkjedeteknologien og den virtuelle økonomien kunne komme til å påvirke det du i dag driver med?

 

Det eneste jeg kan love deg er at du vil bli overrasket.

  • Morten Myrstad er gründer og redaktør av kaupr og daglig leder i The New Company, som bistår virksomheter i å finne og ta i bruk nye digitale verktøy på jobben.